Bymiljølista Fredrikstads logo 

Aktuelt

Kjernekraften - spøker det for De Grønne

Kommer  regjeringspartiet De Grønne i Tyskland til å regjere seg i hjel? Vil partiet bli tvunget til å medvirke til at to nye atomreaktorer bygges i Tsjernobyl i Ukrainia? Regjeringskollega SPD presser De Grønne, når det gjelder kjernekraftavviklingen. Velgere faller fra og partiets styrke i 
tysk politikk står på en hard prøve. På mange måter er krisen selvforskylt. 

De Grønne ble en kraft i tysk politikk spesielt som en følge av motstanden mot atomkraft. «Terrorvenstre med Baader Meinhof» i spissen var borte og De Grønne ble en samlefaktor bestående av unge ultrademokratiske mennesker både fra venstresiden og naturvennlige kristne grupper med et stort miljøengasjement. 

I tillegg sluttet en del vitenskapsfolk seg til og sentralt sto kampen mot sentralteknokratene i Tyskland hvor kjernekraften er en helligdom.Kjernekraften ble et symbol på noe mye mer nemlig 
ulike utviklingsveier i synet på fremskritt og lykke. 

De Grønne ble en opprørskraft mot industrimagnatene, den sterke statsmakten, de gamle partienes kameraderi med energi og vitenskapsinteresser. 

Etterhvert fikk De Grønne større makt i kommuner og delstater spesielt i området runt Frankfurt am Main. De utenomparlamentariske aksjonene forsvant. Nå sto prosjekter og lovforslag sentralt. 
Denne utviklingsstrategien delte partiet i minst to hovedgrupper. Realos og Fundis, førstnevnte 
klat pragmatikerene og den andre gruppen som la mer vekt på den utenomparlamentariske strategien. Til tross for mange stridigheter klarte pragmatikerene med mye dyktighet å beholde makten i partiet og de fikk mer respekt blant de etablerte da håret falt og jeansen ble byttet ut med dress, slips og kjoler.  Partiet kom inn fra venstre ble et sentrumsparti om i en annen forkledning. Den store kursendringen kom på partikongressene de senere årene hvor pragmatikerene fikk flertall. 

Tsjernobyl

Tsjernobyl-katastrofen i Ukrania radikaliserte partiet og store velgergrupper sluttet seg til partiet. 
Sett på en slik bakgrunn ble et regjeringssamarbeid en ulykke for partiet. De forslo en rask avvikling av atomkraften og en slutt på lagring av tysk atomavfall i Frankrike og Storbritannia. 
Dette ble den store utfordringen for partiets miljøminister Trittin. Kjernekrafttilhengerene i England og Storbrittania slo tilbake og regjeringsjef Gerhard Schrøder kjørte over De Grønne 
som avslørte seg som naive eller ble de grunnlurt av administrasjonen.? Det var lite man kunne vise til av avviklingsplaner av kjernekraften, men partiet valgte å sitte i regjeringsposiasjon hvor 
byttehandel om miljøpolitikken sto sentralt. 

Delstatsvalgene viste tilbakegang for De Grønne og krigen på Balkan skulle gjøre det ekstra vanskelig for partiet. En utenriksminister fra fredspartiet De Grønne fikk i oppdrag å selge krigen 
mot Jugoslavia ikke bare til de tyske velgerene, men også overfor det øvrige Nato. Han ble tvunget til å spille fredsmeglerens rolle og vektla det humanitære ved konflikten. dette ble en nok en hard prøve for partiet. 
 

Avvikling av kjernekraften

En av de store utfordringer partiet står overfor i dag er om Tyskland skal gå inn å bytte ut to atomreaktoer i Tsjernobyl? Dette må den grønne miljøminister Trittin ta tak i. Nye kjernekraftprosjekter og dette i Ukrainia et land i oppløsning og som blir mer og mer mafiastyrt. 
I tillegg signaliserer De Grønne at de kan godta en overgangsperiode på 30 år for avvikling av 
atomreaktorer som et kompromiss med sosialdemokratene. Når man tenker på partiets harde linje i kjernekraftsaker blir det et stort spørsmål for partiet i kommende delstatsvalg. 
 

Hvor går De Grønne?

Noen trekker seg bort fra politikken, de gir opp partipolitikken. Andre velger å satse lokale saker, 
andre tror dette er noe forbigående, partiet kan fortsatt hevde seg på det rikspolitiske planet. Parti-strateger vet at nye atomkatastrofer kan inntreffe og trøster seg med det. De uavhengige grønne ser som om etter andre strategier, men De Grønne velger å sitte i regjeringer både i 
Sverige og i Tyskland, men hvor lenge? 
 

Svein Bendik Hansen 
kommunestyre-representnat for Bymiljølista 
27.07.99 


    Dette står vi for  |  Organisasjon  |  Historikk 
Kontakt oss  |  Hjem

Sist sjekket/oppdatert 06.12.99