Historikk

  Startsiden

Jublieumshistorikk - Bymiljølista fyller 10 år

Blant planker og malingsspann i i andre etasje i Nygårdsgata ble Bymiljølista dannet den 13.mars1987. Det var fire ildsjeler som fikk låne et rom under oppussing, og stående i en haug med planker holdt de Bymiljølistas første medlemsmøte som vedtok at de skulle stille liste til kommunevalget det samme året. 

Foranledningen var en samtale mellom Svein Bendik Hansen, tidligere kjent medlem fra ml-bevegelsen, og Leif Eriksen, tidligere kommunestyrerepresentant for SF ( Sosialistisk folkeparti) i gågata en lørdags formiddag. De fikk med seg Iris Thomsen, en nyinnflyttet danske, og Per Erik Sand, aktiv i Naturvernforbundet til det historiske møtet. Der bestemte de at navnet skulle være Bymiljølista, inspirert av By og miljølista i Kristiansand. Og før kommunevalget i september ble valgprogrammet utarbeidet i samarbeid med miljøgrupper, beboeraksjoner og velforeninger. 

Valgkampsakene var firefelts Rolvsøyvei og rådhus i Pizzaninikvartalet, saker som skapte storm i Fredrikstad. Og valg lista besto av 32 navn, hvorav 30 var kumulert. Og valget gikk over all forventning, Bymiljølista fikk 479 stemmer og 2 representanter i kommunestyret. Det var Iris Thomsen  og Svein Bendik Hansen. I tillegg fikk lista fast plass i Teknisk hovedutvalg og i Helse og sosialutvalget, samt vararepresntant i formannskapet i valgteknisk samarbeid med Venstre. Ragnar Pettersen vant ordførervalget og Bymiljølista stemte blankt. 

Miljøproblemene endrer partipolitikken 

I nærmere 60 år, fram til kommunevalget høsten 87, hadde Arbeiderpartiet rent flertall eller flertall sammen med andre sosialistiske partier i gamle Fredrikstad kommune. Men helt tilbake til 70-tallet har det eksistert en opposisjon mot denne typen byutvikling som Ap, planleggere og deler av arkitektmiljøet stod for. Mange borgerne reagerte på rivningspolitikken som raserte den særpregede trehusbebyggelsen i sentrum. Fredrikstad kom på landets rivningstopp. Samtidig vokste miljøbevisstheten basert på økologiske helhetstanker som en reaksjon mot tradisjonelle, vekstbaserte ideologier. De borgerlige og sosialistiske isme-teoriene hadde ikke svar på disse nye ideene, og det medførte at stadig flere ikke fant seg til rette i de etablerte politiske partiene. Dette skapte rom for alternative bylister. Det skjedde i Fredrikstad, Trondheim og Kristiansand. 

De store miljøsakenes periode 

Bymiljølistas første kommunestyreperiode (87 til 91) var en periode med store miljøsaker. Rådhus i Pizzanini-kvartalet, Rolvsøyveiutbyggingen og en rekke større veiutbyggginger stod på dagsorden. Hovedvekten i politikken ble i denne perioden lagt profilering av listas merkesaker og mindre vekt på større allianser. Helt fra begynnelsen hadde Bymiljølista brodd mot de to store partiene Ap og Høyre, spesielt Ap. Og arbeid utenfor de politiske organer ble vektlagt, og i en kort periode prøvde vi oss som parti med å være tilsluttet Miljøpartiet de Grønne. Der følte ikke Bymiljølistas medlemmer seg hjemme og samarbeidet ble derfor brudt. 

Ved kommunevalget i 91 fikk Bymiljølista 732 stemmer og 3 kommunestyrereprsentanter. Svein Bendik Hansen, Bjørn Steinar Johansen og Iris Otte Tomsen ble valgt inn. Et bredt valgteknisk samarbeid med Venstre, Høyre, Frp og Krf ga Bymiljølista fast plass i formanskapet , fast plass i alle 4 hovedutvalg og en plass i bygningrådet. Vi kan i ettertid si at vi forspiste oss på posisjoner og tok på oss mer enn vi kunne klare. Organisasjonen var ikke sterk nok og vi hadde ikke nok kompetanse og erfaring blant medlemmene. En opprivende strid om formannskapsvervet medførte medlemsflukt og flere aktive sluttet. Men i kjølevannet av denne striden fikk vi nye medlemmer som løftet organsisasjonen. 

Viktige saker 91-93 

Utbygging på FOA, Torvbyenprosjektet, storkommuneplanene, forsøk med kildesortering og rehabilitering og ubygging av jernbanestasjonen, krise i kommuneøkonomien kombinert med Kiel-tur for formannskapets medlemmer mm. 

Bym deltok i en tverrpolitisk beveglese mot videre utbygging av forbrenningsanleggene ved FOA. Planene ble trukket tilbake. Kildesorteringsforsøket i Labråten/Pettersand ble avviklet mot Bym sterke engasjement for å videreutvikle Mossemodellen. Ap’s prestisjeprosjekt med bussparkering i jernbaneparken ble stoppet av Bymiljølistas stemmer i kommunstyret og Formannskapets famøse Kieltur ble annulert. 160 000 skatterkoner ble spart. 

Bymiljølista og storkommunen 

4 av bystyrets 61 represenetanter stemte mot kommunesammenslutningen. (Bymiljølista pluss to utbrytere fra SV). 
Perioden 91 til 94 ble preget av forberedelsene til storkommunen og  det ble an vanskelig omstilling for Bymiljølista. Vi måtte rekrutere medlemmer fra alle kommunedelene. 

Kommunevalget 93 - 95 

P.g.a. storkommunen ble det avholdt ekstraordinært kommunevalg i 93. Bymiljølista fikk 1332 stemmer og 2 representanter i kommunestyret. Svein Bendik Hansen og Endre Hofeker,  Bym. Vi ble med i et bredt samarbeid etter valget som ga oss plasser i kommunedelsutvalget i Sentrum, Kråkerøy og Rolvsøy, samt varaplass i Borge og 2 varaplasser i formannskapet. Eiendomskatt i Sentrum og ikke i de andre kommunedelene ble en fanesak for storkoalisjonen. Dette sammen med omfattende innsparinger gjorde at Bym trakk seg ut av samarbeidet ganske raskt. Bymiljølista kom i vippeposisjon i kommunedelsutvalgene og i Sentrum fikk vi stoppet et borgerlig forslag om å spare inn 3 millioner, noe som hadde rammet skolene spesielt hardt. På Kråkerøy markerte Ann Cathrine Werner seg bra i kommunedelsutvalget. 

Kommunevalget i 95 

Motstanden mot storkommunen og eiendomsskatt kom til å prege dette valget. Rikspolitiske saker kom til å overskygge lokale saker, og miljøpolitikken kom i skyggen. Kjøpesenterutviklingen ble Bymiljølistas valgkampsak. Noen mener dette var galt å bruke denne saken, andre mener at vært mer konkrete og tatt opp konkrete saker som angår folk direkte, som feks kommunal service. 
Bymiljølista gikk kraftig tilbake, 882 stemmer og 1 repr. i kommunestyret, vi manglet bare 132 stemmer på 2 repr. Svbein Bendik Hansen ble for første gang alene i kommunestyret. 

Hvem skal vi samarbeide med ble den store hodepinen for Bym. De borgerlige med Høyre, NTS, Frp eller storkoalisjonen mellom Ap, SV, Venstre, Sp, Krf. Etter intern uenighet tilsluttet vi oss 6-partiene og måtte stemme på Ap-orfører. Heller det enn et Høyre/Frp- domminert styre. I budsjettbehandling fikk vi gjennomslag for å fryse barnehagesatsene og en økt satsing på sykkel og gangnettet. Samarbeidet startet bra. 

Samarbeidsprisen for høy 

Våren 96 ble det foreslått store innsparinger i Kommunedel Sentrum. Ap dro fram rådhus i Pizzaninikvartalet igjen, uten først å varsle de samarbeidende partier, og Bym. opplevde at Ap og Krf satte foten ned for nesten samtlige forslag som vi kom med. Vi ble holdt utenfor "Pizzanini-utvalget" og ble nærmest frosset ut av 6-partisamarbeidet. Ap kunne ikke respektere at andre partier er ulike og har sine særstandpunkter. 

Mer arbeid ute blant folk 

Årsmøtet i Bym i 96 bestemte å bruke mer tid til aksjoner og arbeid utenfor komiteer og utvalg. Aksjonering med oppfølging av saker i politiske organer skulle bli vår arbeidsform. Posthusaksjonen på Lisleby ble et godt eksempel på vår nye arbeidsform. 

Arbeidet i kommunedelsutvalgene 

I endel saker kommer Bymiljølista i vippeposisjon i Sentrum og på Kråkerøy. Vi har stått i veien for nedleggelser av aldershjem i Sentrum og vi har sammen med Høyre ført "foredreaksjonens for to klasser på Rød skole's" sak på Kråkerøy. 

Bymiljølista politisk og organisatorisk 

Bym er et Fredrikstad-produkt, samtidig som vi er endel av den grønne bevegelsen. Vi er uavhengig av blokkene. Men evner vi å gjøre det på rette måten? 
Organisasjonen har de siste årene blitt bedre og politisk sterkere. Vi har langt mer innflytelse enn vår representasjon skulle tilsi. Vi evner å reise diskusjoner og på den måten påvirke opinionen og dermed den politiske beslutningsprosessen. Men vi har fortsatt ikke bredde nok når det gjelder erfaring og kompetanse blant medlemmene. 

Andre utfordringer 

Bør Bym utvide sitt politiske grunnlag, feks ved å ta stilling til EU? Personlig mener jeg at det ikke er veien å gå. Heller ikke må vi være med på privatiserings - bølgen. Markedsliberalismen er uforenlig med miljøpolitikk.Vi må være annerledes politikere. Uredde og direkte.Vi må være mer konkrete når det gjelder paroler og politisk grunnlag. Vi bør utvikle et samarbeid med miljøpartiet De Grønne i Bohuslen og Dalsland. Det norske miljøpartiet er for sært og sekterisk og vi har tidligere erfart at et slikt samarbeid ikke er fruktbart. Bym må forbli en lokal liste. 

Hovedutfordringen 

Vi må sikre at miljøpolitikken virkelig blir tatt på alvor i Fredrikstad. Bym må gå lenger enn de andre partiene og ikke være fornøyd med flikking og brannslukning. Vi må gå foran for å få en annen slags samfunnutvikling som virkelig fører mot et bærekraftig samfunn. Konkrete målsetninger for trafikkreduksjon, avfallsminimering mm. Vi må også fortsette å være velforeninger og enkeltmenneskers talerør i kommunestyret, og vi må arbeide for sosial rettferdighet. 

13.mars 1997 

                                     Sist sjekket/oppdatert 19.03.2001