|
|
FOLKESTYRE I FREDRIKSTAD?Demokrati betyr folkestyre. Tross det fattes det vedtak uten reell folkelig innsyn eller påvirkning. I andre sammenhenger får beslutninger karakteren av tvang framfor reelle valg. Et bestemt sjikt av næringslivsfolk jobber tett inn til kommunen og det politiske liv domineres av heltidspolitikere som går igjen i de fleste styrer og utvalg av betydning. Reelle beslutninger og makt må gjennomføres nærmere velgerne. Det vesentlige er at den enkelte i større grad blir trukket med i samfunnsstyringen. Bymiljølista går derfor inn for:• Mer bruk av bindende folkeavstemninger • Å forsterke det kommunale selvstyret • At kommunene får absolutt veto mot store og inngripende ekspropriasjoner • Spørsmål og interpellasjonsrett for kommunens innbyggere • Et eget kommunestyre for barn og ungdom som har forslagsrett til
kommunestyret.
a. Bymiljølista mot makta og for velgermaktI 12 år har Bymiljølista vært i kommunestyret og i ulike utvalg. Vi jobber på en annen måte enn de vanlige partiene, vi arbeider i samarbeid med foreninger og organisasjoner og vi tar interesseorganisasjoner og enkeltpersoner på alvor. Så langt vi rekker, tar vi kontakt med de personer som planene angår, hører på deres standpunkter, sier hva vi er enig og uenig i og bærer disse standpunkter inn i kommunale utvalg og styrer. Det er viktig at det er politikere som ser ting nedenfra og som vil styrke velgernes innflytelse.Bymiljølista har bidratt til å sette søkelyset på
unødvendige frynsegoder, snusk, maktarroganse, dårlig service
og forvaltningsskikk. Dette vil vi fortsette med, og skal vi greie det,
trenger vi din tillit.
b. Kan du stole på en politiker?Faren for korrupsjon og streben etter egne fordeler er alltid tilstede i det politiske liv. Bymiljølista mener at følgende etiske regler skal gjelde for de folkevalgte:• En politiker skal arbeide for samfunnets beste og ikke strebe etter fordeler for seg selv, sine nærmeste eller sitt parti og være åpen i forhold til habilitet. • Det bør være et prinsipp for en politiker å søke etter de rimeligste løsninger, når det gjelder seminarer, kurs som kommunen arrangerer. • Før en politiker velges til sentrale verv bør hun eller han tilkjennegi eventuelle avvikelser fra programmet eller valgprogrammet. • I debatter skal en politiker argumentere i sak å unngå personangrep • En politikerkultur fri for frynsegoder. • En administrasjon og politikerkultur fri for vennetjenester og press fra næringslivet. • Kommunen bør trekke seg ut av sitt Kina-prosjekt. • Avstå frivillig fra kjøregodtgjørelser, møtegodtgjørelsen er mer enn stor nok. • Inhabilitetsbestemmelsene må praktiseres strengere både
for politikere og ansatte. Den enkelte representant må selv ta initiativ
til en vurdering av sin habilitet.
PROGRAMOMRÅDER1. BYMILJØLISTAS MILJØPOLITIKKa. Redd stumpene av vårt bymiljøArbeiderpartiets rivningsmani har ingen ende. Deres politikk har forvandlet Fredrikstad fra plankeby til betongby. Byen og de lokale sentra har mistet sitt særpreg. Torvbyen og Hydrostasjonen på St. croix er groteske eksempler. Planen om rådhus og kulturhus i Lykkebergparken viser at "betong og makt-politikken" fortsetter. Bymiljølista vil arbeide for en annen byutvikling.• Ingen inngrep i Lykkebergparken. Rådhuset må bygges på FMV eller Stortorget. • Lykkebergparken må fredes, og trehusbebyggelsen i Pizzanini-kvartalet restaureres og fredes. • Estetiske hensyn må veie mye mer i planleggingen. Stedstilpasning, utsmykning og helhetlig bebyggelse er stikkord. • Det må bygges mer boliger i sentrum. Folk må tilbake i gatene også etter stengetid. • Ingen glasstak over gågata. Lokk heller folk til byen med pene fasader, aktiviteter for barn og voksne og så videre • Flere spesialforretninger og trivelig bymiljø vil konkurrere med kjøpesentrene. • Fri ferdsel i Vesterelva. Ingen lavbro. • Flere grønne lunger. Bilene i parkeringshus, flere grønne lunger på parkeringplasser. • Det må satses mer på restaurering og bevaring av kulturminner og gammel bebyggelse. • En kunstisbane i sentrum vil bidra til vitalisering av bykjernen. • Miljøbøter er en nødvendighet for å hindre forsøpling i byen. • Bort med hundemøkk i parkene. Pene skilt som forbyr dette. • Områdeplanene for Holmen og Cicignon-området må følges opp. • Fergestedsveien gjøres om til miljøgate, Sjømannsparken må rustes opp og vedlikeholdes bedre. En bedre trafikkplan for området rundt sykehuset. • Kommunen må satse på mer rådgivning om fornyelse av eldre og nyere bebyggelse. • Oppslagstavler med informasjon på sentrale steder. • Borggata bygges ikke ned. Borggt. 13, 15, 17 og 19 må ut av
rivningsplaner.
b. Miljøet taper i miljøbyenMiljøvern er mer enn prat og fine brosjyrer. Bymiljølista ser at vårt miljø stadig forringes, selv om det også skjer en del positive ting. Miljøvern må ikke ses isolert, det må i større grad bli en del av samfunnet. Plan og miljø og sentrale politikere er mer interessert i å spre glanset papir rundt i Norge enn å få til konkrete miljøforbedringer. Planer for skrivebordksuffen er verdiløse. Vi trenger konkrete tiltak. Bymiljølista vil arbeide for at vårt miljø bedres ved:• At Noas Park i større grad blir en grønn guide. Ressurser overføres fra kommuneadministrasjonen til organisasjoner og enkeltpersoner som kan drive opplæring og guiding i natur og miljøspørsmål. • Miljødata må kobles mot helsedata for å kartlegge sammenhengen mellom forurensning og sykdommer. Det må utføres grundige helse/miljøundersøkelser i spesielt forurensingsbelastede områder som rundt Øra. • Innkjøpspolitikken til kommunen må bli grønnere. Det må legges vekt på å kjøpe produkter som er resirkulert, miljømerket og sparer miljøet for giftige stoffer. • Det grønne fondet må styrkes, frivillige lag og enkeltpersoner kan søke om midler til konkrete miljøtiltak og utredninger. • Kommunale bygg og anlegg må i mye større grad energiøkonomisere. • Føre-var-prinsippet må konkretiseres og legges til grunn for alle kommunale planer • Alternativ energi som varmepumper, jordvarme, bioenergi, vindenergi mm må utvikles og benyttes i mye større grad. • Begrepet en bærekraftig utvikling må konkretiseres, vi må få indikatorer som viser at en slik utvikling skjer. • Miljøarbeidet må skje på miljøets premisser og ikke på kommunens. En kritisk • Stanken fra Norsk Fett og Lim a/s på Ørmen må bort en gang for alle. • Arbeide for at radonforekomster kartlegges. Det er statlige støtteordninger
til utbedringer.
c. La Fredrikstad-naturen gå i arvMangfoldet i naturen er truet her i Fredrikstad som over alt ellers. Utbyggingsinteresser, næringsinteresser og forurensning truer vår natur. Fredrikstad kommune har kartlagt arstmangfoldet, men vi savner gode tiltak for å bevare naturherlighetene for framtidens generasjoner.Bymiljølista vil arbeide for: Artenes livsmiljø må vernes og mange steder rehabiliteres. • At man gjør konkrete miljøtiltak framfor en mengde brosjyrer, planer og hefter. • Bekkene må vernes, la kantvegetasjonen stå langs jordene. Der denne er fjernet, plantes nye. Lukkede bekker åpnes der det er mulig. Vi må ta vare på dammer og tjern, grave opp lukkede dammer der det er mulig. • Opprette økologiske renseparker i bekker • Øke fokuseringen på naturgjenoppretting og fornuftig skjøtsel av park og kulturlandskaper • Truede arter fredes. Spesielt rovdyrene er det viktig å beskytte. Vi må stille krav til landbruket at man er varsom med flatehogst, la gamle trestammer stå igjen. • Bruken av sprøytemidler i kommunens skoger og parker må reduseres til et minimum. • Få tilbake blomsterengene. Mange steder bør man opparbeide naturlig eng isteden for store plenflater. • Ingen hogst eller tynning i skogene i hekkesesongen • Kontinuerlig overvåking av artsmangfoldet. • Samarbeide med naturvernere og andre frivillige. Kommunen må ikke gjøre alt selv, man bør gi støtte til organsisasjoner og enkeltpersoner som kan gjøre en god innsats for å verne naturen. • Grønnstrukturplan må foreligge i reguleringsområder. Sammenhengende grønnstruktur er viktig • Gammel piggtrå må fjernes i utmark. Kommunen gjør
dette i samarbeid med grunneierne.
Kystsonen er under stort press fra pengesterke interesser, byggeaktiviteten er alt for stor i strandsonen, noe som hindrer publikum å kunne glede seg over vår herlige kystnatur. Bymiljølista vil arbeide for: • En mer restriktiv praksis når det gjelder dispansasjoner for bygging i strandsonen. Hyttene må ikke overstige 60 kvm i 100 metersbeltet. • En opprydning og fjerning av gjerder, piggtrå, skilt, plattinger, brygger, bøyer og moringer. • Plan og miljøseksjonen må få en overvåkningstjeneste for kystsonen. Spesielle medarbeidere må ha ansvar for å følge opp at lovverket overholdes og at all mennhetens interesser ivaretas. • Å frigjøre de beste strandområdene for hytter. Hytteeierne bør tilbys erstatningstomter innenfor 100-metersbeltet. Fortett ikke bort naturen i nærmiljøet • De grønne lungene i boligområdene må bevares. Fortettingen av byggeområdene må ikke bli for sterk. • Markaområdene må fredes. Ingen flatehugst i de populære turområdene som Fredrikstadmarka, Sprinkelet og så videre. Kommunen bør kjøpe opp eller leie privateid grunn her og finansiere dette ved salg av annen eiendom. • Glommastien og andre naturstier må vedlikeholdes bedre, Kråkerøystien
og Onsøystien må føres videre.
d. Gamlebyen må være et levende bysamfunn mer enn et museumGamlebyen må være et levende samfunn, ikke bare en turistatraksjon. For å styrke lokalsamfunnet foreslår Bymiljølista følgende:• Trafikken må reguleres bedre. Begrense tunge lastebiler og busser. Bilfritt på lørdager til kl 15.00 i Voldportgata og Torggata. • Parkeringen må kontrolleres oftere, Bobilene må bort fra Gamlebyen. Ansatte må parkere på anviste parkeringsplasser. • Det ansettes en egen voldmester som tar vare på volder og voldgraver. • Bedre skilting ved infartsårene. • Kollektivtrafikken til Gamlebyen må bli bedre. Egen minibuss, lengre åpningstider for fergene, særlig om sommeren. • Sanddepoer bør settes ut om vinteren. Brosteiene er glatte. • Gamle, majestetiske trær bevares.
e. Bymiljølista bryr seg - Fredrikstad må bli et varmere samfunnVolden øker, stadig flere rammes av depresjoner, angst og ensomhet. Vi går mot et kaldere samfunn. Bymiljølista vil arbeide for å snu denne trenden. Vi vil skape et varmere samfunn ved å:• Sette inn tiltak mot voldsutviklingen. Det må i større grad organiseres et tverrfaglig og tverrseksjonellt samarbeide for å stoppe voldsutviklingen. Mer samarbeid mellom kommune, politi og sykehus. Informasjon er viktig. • Starte kampanje for å stoppe salg av voldsvideoer, krigsleketøy mm • Oppfordre politiet til å bli mer synlig i bybildet igjen • Skape treffsteder i Sentrum og lokalsamfunnene hvor voksne og ungdom kan møtes. • Noas Park får ungdomskafè. • Bygge flere leiligheter i sentrum. Folk må tilbake til Nygårdsgata, Glade hjørnet og Storgata slik at det blir liv i byen også etter stengetid. Fritidsklubbene må styrkes, barne og ungdomsarbeidet er en investering for framtiden. • Fremme frivillige lag og organisasjoners interesser i de politiske organer. De skaper fellesskap og må i større grad stimuleres økonomisk av kommunen. • At de kommersielle interessene ikke får for stor makt over folks liv. Kjøpepresset må minkes ved at man bygger færre kjøpesentra og varehus, begrenser reklame i offentlig rom og gir informasjon om alternativ livsstil. • Aktivt arbeide for at ingen faller utenfor. Diskriminering av personer
når det gjelder etnisk bakgrunn, kjønn eller andre ting er
uakseptabelt.
f. Avfall er ressurser som må utnyttesFor Bymiljølista er avfall ressurser på avveie. Kildesorteringen er for liten og renovasjonsordningen for dårlig. Det brennes også for mye avfall på Frevar.Bymiljølista vil arbeide for: • At det aldri blir utbygd et gigant anlegg for avfallsforbrenning på Frevar • Når nåværende anlegg må nedlegges, godtar vi kun et forbrenningsanlegg som tar seg av restavfallet for Nedre Glommaregionen. Altså en kapasitet på halvparten av dagens anlegg. • Renovasjonsordningen må bedres. Flere kildesorterte fraksjoner må hentes hos abonnentene. Ingen skal kjøre dunkene fram til veien. Målsetningen må være 70 % gjenvinning av husholdningsavfallet. • Biogassen fra kloakkrensenlegget og Ørafyllingen må utnyttes. • At kommunen arbeider aktivt for at avfallsmengdene reduseres ved informasjon og krav til leverandører. • Det må bli bedre kontroll med hva slags avfall som brennes på Frevar. En bedre henteordning for spesialavfall tilstrebes. • Flere bruksområder for avfall tilstrebes. Vi må stimulere gjenvinningsindustri til å etablere seg i Fredrikstad kommune. • Renovasjonsavgiften må i større grad differensieres.
De som kildesorterer mye og produserer mindre avfall må premieres
med lavere renovasjonsavgift.
g. Trafikken kveler oss. Sats på buss, ferge og sykkelBiltrafikken øker faretruende i Fredrikstad. Kollektivandelen er blant de laveste i landet. Og det er for dyrt å ta buss og båt. Dette medfører store miljøskader og flere trafikkulykker. Bymiljølista vil arbeide aktivt for å redusere biltrafikken og øke kollektiv- og sykkeltrafikken. Vi går inn for:• Å bedre tilgjengligheten for sykkel og gående. Et sammenhengende sykkelveinett. En gang og sykkelbro over til FMV-området på Kråkerøy. • Fergetilbudet bedres. Lengre åpningtider på Gamlebyferga. Gjenåpning av ferga fra Lisleby til Selbak og Bekkhus til Vaterland. • Nye og bedre ferger som forurenser mindre • Bussen må få flere leskur, bedre info om rutetider mm, flere minibusser og et samarbeide mellom buss og drosjer der det er liten busstrafikk • Bedre rabattordninger på bussen. • Sikringen av skoleveier går for tregt. Vi satser på en mye sterkere satsing på sikre skoleveier. • 30 km/t i boligområder og i byen.
h. Sykkelen er bra for helse og miljøFredrikstad er ideel for sykling, men det er mange steder for vanskelig å komme fram på sykkel. Særlig gjelder det i Sentrum og i Onsøy. Bilveiene blir prioritert høyest, de få sykkelveiene som finnes er ofte omveier og de er for dårlig vedlikeholdt.• Sammenhengende sykkelveinett er viktig. Særlig i Sentrum og over Kråkerøybroa må syklistene komme lettere fram. Ny gangbro over Glomma til FMV-området må gjennomføres. • Bruk enveiskjørte gater til syklister. • Bort med fortauskanter som hindrer syklistene. Sykkelbaner der det er blandet trafikk. Det skal være trygt å sykle. • God skilting på sykkelveiene. • Bedre vedlikehold og brøyting av sykkelveinettet. • Flere låsbare sykkelstativer. Og flere under tak. Sykkelen må beskyttes mot vær og mot tyver. • Planleggingen av sykkelveinettet må baseres på brukermedvirkning.
Syklistene og deres organisasjoner må med i planleggingen.
2. EN REEL SERVICEKOMMUNE - IKKE BARE I NAVNETa. Kommunalt byråkrati skal tjene innbyggerne og ikke seg selvByråkratiet tar overhånd. En mektig administrasjon får for mye makt og for mye av skattepengene går til den kommunale papirmølla og til planer som havner i skrivebordsskuffene. I tillegg brukes det for mye ressurser på reisevirksomhet og dyre seminarer. Bymiljølista vil gå inn for mer nøkternhet i kommunal forvaltning og vil arbeide for:• At vi må få flere konkrete tiltak isteden for en masse flotte planer som aldri gjennomføres. Særlig i Plan og miljøseksjonen må vi stille mer krav til konkrete miljøtiltak. • Å begrense bruken av eksterne konsulenter. Denne bruken har eksplodert samtidig som man stadig oppretter nye stillinger. Her er det penger å spare. • Bli kvitt snittekongene. Det er ikke Fredrikstad kommunes oppgave å legge kloakker i Kina. Reisevirksomheten både til toppene i administrasjonen og i den politiske ledelse må begrenses. • En avvikling av kommunedelsmodellen. Dette er liksomdesentralisering. • Å støtte en løsrivelse fra storkommunen der kommunedeler med mer enn 50% av de stemmeberettige ønsker en løsrivelse. Bymiljølista har hele tien vært i mot storkommunen. • Brukermedvirkningen blir mer enn ord. Vi vil stille krav til at brukerne av kommunale tjenester skal involveres mer aktivt i planleggingen. • Skattepengene ikke brukes til "kommunale palass". Et nytt rådhus må bare bygges om det er økonomisk lønnsomt, og aldri i Lykkebergparken. • Åpenhet i forvaltningen. Saker skal i minst mulig grad unntas
offentlighet.
b. Kommunen må yte det lille ekstra i sin service til innbyggerneFredrikstad kommune må bli en servicekommune i handling og ikke bare i navnet. På mange områder ytes det bra service, men fortsatt er servicen for dårlig i en del seksjoner. Særlig gjelder det Pleie og omsorg og Teknisk drift. Innbyggerne må i sentrum.Bymiljølista vil arbeide for: • At det må stilles større krav til de ansatte når det gjelder serviceinnstilling og imøtekommenhet overfor innbyggerne. • At ressursene brukes mot publikum og ikke til for mye administrasjon. • At prisene på tjenestene ikke blir for høye. • At man bestreber seg på at ventetiden forkortes i plansaker. Brukerne må få korrekte opplysninger om tid, pris og så videre • At renovasjonsordningen blir mer brukervennlig og miljøvennlig. Ingen skal tvinges til å kjøre fram sine søppeldunker. • At kommunen yter det "lille ekstra", at servicen blir bedre og at man går bort fra firkantet prinsipprytteri. • All planlegging må ta sikte på at det kommer innbyggerne til gode. Serviceproduksjon må settes i høysetet. • Innbyggerene tas på alvor: Forvaltningslovens bestemmelser må følges. Når svar ikke kan gis i tide, skal innbyggerene ha svar, når saken vil bli behandlet. • Ingen velferdsbingo i kommunen. Lik service i hele kommunen. • Kommunen får et bedre kvalitetsprogram for sine tjenester.
3. ET BEDRE HELSESTELL I FREDRIKSTADa. SykehusetSentralsykehuset må bli i Fredrikstad. Det er ikke nytt sykehusbygg Østfold trenger, det er nok helsepersonell slik at ventelistene kuttes og behandlingstilbudet bedres. Bymiljølista går inn for en desentralisert sykehusstruktur i Østfold.b. LegevaktaVi går inn for døgnåpen legevakt. Ventetiden er for lang. Og personalet må yte bedre service.c. Eldreomsorgen i Fredrikstad er sorgenFortsatt får vi rapporter om at de eldre på våre sykehjem bare får dusjet hver 14.dag, de får ikke tilstrekkelig med mat og drikke og de får ikke den opptrening og medisinske behandling de trenger. I tillegg er det for vanskelig å få sykehjemsplass, åpen omsorg sliter med for lite ressurser. Eldreomsorgen er vår dårlige samvittighet. Bymiljølista vil arbeide for at de syke, eldre skal få bedre tilbud.Dette kan gjøres ved å: • Ansette et ELDREOMBUD som kan hjelpe hvert enkelt individ - ikke bare "utenpå" og generelt slik som eldrerådet "bare" kan. • øke ressurser til hjemmebaserte tjenester og på institusjoner. Jobbe for en høyere pleiefaktor enn landsgjennomsnittet ikke bare forsøke å nå opp til landsgjennomsnittet. • følge opp kommunens handlingsplan om utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Det er vedtatt handlingsplan om dette. • Ventelister som på sykehuset - for å synliggjøre behovet for sykehjemsplasser. Hvem kjenner til om listen er lang eller kort ... • Oppfølging slik at eldre får næringsrik og variert kost , -her kan man søke "hjelp" fra pårørende og talsrepresentanter. • De eldre må få dusje oftere. • Ingen syke, eldre skal dø alene i Fredrikstad. Her er det forbudt å spare på budsjettet. • Eldre på institusjoner må også få besøke sine i deres hjem; Hvorfor får ikke eldre på institusjoner kjøresedler på drosje ? Fylket har øremerkede midler til yngre funksjonshemmede, med det faktiske forholdet er at 50 % (!) er tildelt eldre over 80 år. Vi skal ikke rokke ved dette, men jobbe for en økning av øremerkede midler til samme formål. • Eldre må ha mulighet til å leve i omgivelser som er trygge og tilpasset personlige behov til en hver tid; Hjemme og på institusjon. • La omsorgsboliger være boliger hvor omsorg kan gis. Det nytter ikke med for få ressurser. • Virksomhetene må få egne program for kvalitetssikring av sine tjenester. Vi må få dokumentert at kvaliteten på tjenestene er bra nok. • Vi trenger et eget akuttmottak for akutt pleietrengende på et
eller flere sykehjem. Kommunen kan ikke bare "regne med" at de eldre har
pårørende som til en hver tid kan stille opp slik at kommunen
skal "spare" ressurser - og dermed usynliggjøre behovet for ressursøkning
på eldreomsorgen. Kommunehelsetjenesteloven og kommunens lokale Handlingsplan
må være det grunnleggende for all eldreomsorg- og det er et
sted å begynne, sammen med oss i Bymiljølista.
d. Framkommelighet for de funksjonshemmede er en menneskerettDe funksjonshemmedes fremkommelighet er for dårlig. Tilgjengeligheten er fremdeles vanskelig for rullestolbrukere. Og de funksjonshemmedes organisasjoner blir i for liten grad trukket med i kommunal planlegging.Bymiljølista vil arbeide for: • At de funksjonshemmedes behov ivaretas i reguleringsplanleggingen • At man lager en plan for tilgjengeligheten i Sentrum, fjerner høye fortauskanter, lage ramper mm. Må tilpasses alle grupper, som svaksynte, hørselshemmede mm. Det må bli mulig for funksjonshemmede å ta buss og tog. • Brukermedvirkning må bli mer enn et ord. De må trekkes mer med i planleggingen. • Unge funksjonshemmede må ikke legges på sykehjem sammen med eldre og senile. Det opprettes et avlastningstilbud for unge funksjonshemmede med mulighet for opptrening. • Kommunedelene oppretter rehabiliteringsteam for yngre funksjonshemmede. • Kommunen bør tilby de funksjonshemmedes organisasjoner eget kontor. • De kommunal boligene evalueres årlig med tanke på tilbud til brukeren og ressursbruken. • Mer fleksible turnuser tilpasset brukernes behov. • De funksjonshemmede må få påvirkning i ansettelsen av helsepersonell. Husk at det gjelder deres privatliv. • Hjelpeverger bør utnevnes med tanke på at de skal være brukerens samarbeidspartner. • De som trenger det bør ha en personlig assistent med spesiell kjennskap og fortrolighet til brukeren. • Likt tilbud og like satser i hele kommunen.
4. FOR ET ØKOLOGISK OG MANGFOLDIG NÆRINGSLIVa. Alle har rett til arbeidBymiljølistas økonomiske politikk er basert på kretsløpsøkonomi. Dvs. en økonomiske utvikling der naturens tålegrenser ikke overskrides. Det betyr også at næringsutviklingen styres demokratisk og at konkurransen sikres ved spredt eierskap. Forurensende industri og ensidig satsing på kjøpesentra er i mot våre prinsipper. Vi vil arbeide for et marked der konsumenter og produsenter er likeverdige, og vi vil motarbeide konsentrasjon av eierskap i næringslivet.Bymiljølista vil arbeide for: • Nei til salg av E-verksaksjer til internasjonale konsern som for eksempel. Vattenfall • Ingen nye store kjøpesentra • Gjenvinnigsindustri blir etablert i Fredrikstad. • Gi gode betingelser til små og mellomstore bedrifter. • At kommunen arbeider aktivt for å skaffe lærlingeplasser i kommunal og privat virksomhet. • Kollektivtransport skaper arbeidsplasser. Flere fergeforbindelser. • At vi satser på tjenesteytende næringer framfor enda mer varesalg. • FMV - omådet utvikles til både boliger og næring. Ingen kjøpesentre der, men et kongress-senter er ønskelig. Boliger for ikke bare rikfolk, også for familier. • Grønn arbeidstrening. Gi interesserte arbeidsløse opplæring i praktisk naturskjødsel i samarbeid med kommune, arbeidskontor og skoleverket. • Legge til rette for økologisk jordbruk. • Bymiljølista ser det som viktig å gjøre noe aktivt med arbeidsledigheten blant innvandrere og ungdom. St.Croix-huset er et viktig satsingsområde i den sammenheng. • En prøveordning med sekstimersdag i eldreomsorgen. Familiene har behov for mer fritid. • Noas Park bør utvikles til et senter for grønn næringsetablering.
5. NÆRING ETTER TÆRING I KOMMUNALE VIRKSOMHETERDe kommunale budsjetter går til himmels. Gjelden øker faretruende og til tross for kraftig vekst i skatter og avgifter, er det mange uløste kommunale oppgaver. Vi spør oss, hvor blir det av alle pengene? En alt for tung administrasjon er et av svarene, et annet er for dårlig effektivitet og organisering av kommunal virksomhet. Bymiljølistas økonomiske politikk er basert på nøkternhet og effektive løsninger. Vi har et pragmatisk forhold til privatisering av kommunal virksomhet, ikke prinsippstyrt slik som Høyre på den ene siden og SV på den andre. Vi mener det er galt, fra et økonomisk synspunkt, å selge E-verksaksjer, og riktig å privatisere for eksempel. renovasjonen i Sentrum om man kan dokumentere billigere og bedre tjenester. For å bedre den kommunale økonomien, foreslår Bymiljølista:• Skjær ned på ekstern konsulentvirksomhet. Planlegging for skrivebordsskuffen avsluttes. Dette gjelder særlig Plan og miljø-seksjonen. • Rådyre investeringer i rådhus og kulturhus skrinlegges. Dette er luksus- investeringer. Kulturhus må være selvfinansierende om det skal bygges, altså at private interesser står for kostnadene. Rådhus må bare bygges hvis man kan dokumentere at det blir en billigere løsning enn dagens leieavtaler. • Det er fortsatt mye kommunal eiendom som med fordel kan selges. Her spares vedlikeholdsutgifter og inntektene kan brukes til investeringer i skoler og barnehager. • Tæring etter næring er et viktig prinsipp. Vi vil ha mest mulig tjenester ut av hver skattekrone. • Politikerne koster mer enn de smaker. Bymiljølista går inn for å redusere antall frikjøpte politikere. • Bymiljølista arbeider for at miljøavgifter, som for
eksempel P-avgiftene, skal øremerkes miljøtiltak.
6. EN POLITIKK FOR BARN OG UNGDOMa. Tenk framover – sats på barn og ungdom• Barnekulturen er viktig. Bym. går inn for barneteaterskole i Fredrikstad.• Utekontakten må også i framtiden være en viktig støtte for barn og ungdom som faller utenfor • Fritidsklubbene må støttes aktivt økonomisk av kommunen • Allergi-sannering. Bedring av inneklima.
b. Fredrikstad-skolen bør stå for kvalitet og trivsel• Kvernhuslia ungdomsskole et flott tiltak som må gjennomføres.• En aktiv holdning mot mobbing ved den enkelte skole. Bort fra skippertakmentalitet til en helhetlig plan mot mobbing. • Store klasser en uting. Den enkelte elev får for dårlig oppfølging. • Cicignon skole : Nærmiljø en utfordring : det må lages en ny utenomhusplan for skolen og dens nærområde. • Fergestedsveien bør på sikt gjøres om til miljøgate. • Tilstrekkelig med nærmiljømidler frigjøres til bruk i skolenes uteområde. • Nye undervisningsmidler krever tilstrekkelig med IT-utstyr og god
pedagogisk tilrettelegging.
c. Barnehager er bra• Full barnehagedekning en målsetning for Fredrikstad kommune.• Graderte barnehagesatser, men med sosial profil. • God bemanning en forutsetning for trivsel både for barn og ansatte. • Opprusting av uteplassene en utfordring for Fredrikstad-barnehagene. • Grønne barnehager et flott prosjekt som vi støtter fullt ut, men det må følges opp med konkret handling. • Partiene bør velge representanter. i barnehagestyrene som har
et engasjement i barnehagesaker.
7. KULTUREN ER SAMFUNNETS SJELÅ bygge et nytt kulturhus til flere hundre millioner kroner fremmer finkulturen, men kan skade det lokale kulturlivet. For mye av kulturbudsjettet går da til et kulturpalass. Bymiljølista vil ha et levende og mangfoldig kulturliv i Fredrikstad, vi vil fokusere på kulturens viktighet for trivsel, identitet og miljø. For å bedre kulturlivets betingelser, vil Bymiljølista gå inn for:• Isengran utvikles som et kultursenter. Vi vil stimulere til lokalhistorisk bevissthet gjennom aktiv kulturutfoldelse. • Kulturhus må ikke bygges om det ikke er selvfinansierende. Et kongress og kultursenter på FMV er interessant hvis investeringene i stor grad kommer fra private grupper og ikke tapper kommunale budsjetter. • Bibliotekene styrkes. Tilgjengeligheten for publikum må bli bedre. Åpningstidene er ikke brukerorienterte og bibliotekene bør bli mer åpne på kveldene. Filialer må ikke legges ned før et annet tilbud er tilrettelagt. Bokbudjsettene er for små, ventetiden på popullær-litteratur for lang. Vi anser at velutstyrte bibliotek garanterer allmennhetens rett til et bredt kulturtilbud. Rehabiliteringen ved hovedbiblioteket må gjennomføres. Et bibliotek som er en pådriver i utvikling av nye ideer og mer servicerettet virksomhet. • Lokale lag og foreninger får råd til å leie lokaler i Røde Mølle og i et kulturhus. • Gå inn for en utredning for mulighetene for en barneteaterskole eller barnekunstskole. Fredrikstad bør bli et sentrum for barnekultur. • Eldre en ressurs i kultursammenheng og må stimulleres aktivt. • Bymiljølista støtter en utbygging av kinoen. • Kulturutbytte : Et øket internasjonalt kulturutbytte er spennende og interessent. • St.Croix-huset gir økt kunnskap og forståelse for andre
kulturer og forebyggerkonflikter, rase og kulturfordommer.
8. IDRETTTEN ER VIKTIG FOR VÅR SELVFØLELSEBymiljølista er stolt av byens mangfoldige idrettsliv. Vi vil styrke masseidretten og toppidretten.• Bymiljølista er en pådriver av Merkuranlegget. Vi støtter forslaget om kunstgressbane. • Idrettshallen på Kvernhuslia ungdomsskole må gjennomføres. • Trolldalens forslag om gressbane på Lunde er viktig for lokalmiljøet. • Barn og ungdomsidretten bør ta sikte på at flest mulig engasjeres og at idrettslagene samarbeider mer aktivt. • Foreldrebetalingen i idrettslagene må ikke settes for høyt. All planlegging der en for stor andel går til voksen-idretten i idrettslagene bør bannlyses. • Hall-leie-avgiftene må senkes. • Bymiljølista vil anlegge en kunstfrossen bane i Sentrum. Næringslivet bør med i finansieringen. • Det må reises en debatt om kommunen, næringslivet og idrettens rolle innen Fredrikstad-idretten. Skal kommunens rolle endres og begrenses? Skal idrettslagene kommer mer aktivt inn på driftssiden? Hvor skal næringslivets plass være? • Byen trenger ny ishall. På sikt må det bygges en ny hall
til byens eneste topplag.
HVA ER EGENTLIG BYMILJØLISTA?Bymiljølista er et partipolitisk uavhengig alternativ som har vært i kommunestyret siden 1987. Vi arbeider for å bevare og styrke miljø, tradisjoner og kulturverdier for at Fredrikstad skal ta sin historie på alvor.Bymiljølista er et alternativ til de etablerte partier, vi arbeider både utenfor og innenfor de politiske organer, vi målbærer velforeningers, miljøorgansisasjoners og enkeltpersoners interesser i kommunale styrer og utvalg. Vår politikk er basert på en firedelt solidaritet: 1. Solidaritet med naturen og det økologiske system 2. Solidaritet med de kommende generasjoner 3. Solidaritet med verdens folk 4. Solidaritet med mennesker i vårt eget land Miljøutfordringene viser at det er nødvendig med en snuoperasjon bort fra overdreven materialisme til det bærekraftige samfunn. Vårt livssyn bygger, i likhet med kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen,
på likeverd og et helhetlig menneskesyn.
VÅRE VISJONER INN I NESTE ÅRTUSENEn medmenneskelig kommune som viser fellesskap, humor, håp og omsorg, og som ikke overskrider naturens tålegrenser.Et varmere Fredrikstad-samfunn der nærhet, respekt og medmenneskelighet
er satt i fokus og hvor den enkelte kan føle trygghet..
VERDIGRUNNLAGET VI TAR UTGANGSPUNKT I ER:• Bevaring av tradisjoner og kulturarven• Ren luft og rent vann, et samfunn med et nytt solidartietsbegrep hvor natur og menneskesamfunn koples sammen. • Kretsløpssamfunnet basert på fornybare ressurser og resirkulering. • En samfunnsutvikling basert på økologiske prinsipper, økonomisk nøkternhet og sosial likhet og frihet. • Vern om enkeltmennesket, alle mennesker har positive utviklingsmuligheter og bør få anledning til å ta ansvar. • Livskvalitet fremfor materialisme • Mangfold, nøkternhet og selvtillit er nøkkelord for samfunnsutviklingen. • Fellesnytte fremfor egennytte • Livskraftige lokalsamfunn og en desentralisert samfunnsutvikling. • Tenke globalt og handle lokalt. Det er fint å bo i sentrale bystrøk. Cicignon er et slikt område, men
trafikk og parkering ødelegger mye i dette strøket. BYMILJØLISTA MENER FØLGENDE BØR GJØRES I DETTE OMRÅDET: Det trengs en ny reguleringsplan for området, hvor parkeringssituasjonen
blir sett på særskilt.
| Dette står vi for | Arkiv |
| Historikk
| Kontakter
| Hjem
Sist oppdatert 22.11.2001 |
